De beste formidlerne synger «hurra for deg!»
Han løp gjennom salen og nesten hoppet opp på scenen når navnet hans ble ropt opp. Ikledd en mørk stilig dress, vannkjemmet hår og med et skjevt smil sa hele hans vesen «I got this». Selvtilliten var der og nå skulle publikum trollbindes.
Men i det han plukket opp klikkeren, snudde seg og løftet blikket mot publikum, skjedde det noe. Ansiktsuttrykket bleknet. Salgssjefen som alltid hadde noe smart og si, begynte å stotre og stamme. Selvtilliten var revet bort, noe alle nå følte på.
Må det en slik opplevelse til for virkelig å forstå at det å gå på en scene eller kamera alltid krever nøysom forberedelse? Alle proffe øver, øver og øver mer. De øver så mye at hver gang de står på en scene synger de «Hurra for deg, som fyller ditt år». Selvfølgelig ikke sangen, men måten den synges på. Tenk etter.
Må du fokusere på teksten når du synger den sangen, eller kan du den så godt at du kan holde fokus på den du synger den til, og det med et smil og en varme? Materialet skal sitte så godt at du kan fokusere på følelsen du gir, alltid.
Ingen unntak, no excuses. Ditt øyeblikk foran et publikum er alltid for stort og verdifullt til å miste. Rydd kalenderen og prioriter forberedelse.
