Spørsmålet fikk jeg av en tidligere leder. Lett forfjamset svarte jeg «ja». Selvsagt, det var jo i «hans rett» som min leder.
Vi hadde akkurat kommet ut av en konfliktorientert samtale med en tredje person. Den faglige uenigheten var ikke lenger i fokus. Konflikten hadde nådd et personlig plan. Du vet, sånn barnehage «jeg liker ikke deg og jeg vil ikke leke med deg» nivå.
Lederen min så meg rett i øynene før han la til et vennlig blikk og sa: «jeg likte hvor rolig du var under hele samtalen, det gjorde det enklere for motparten å ytre sine meninger». Så fortsatte han: «jeg likte også at du avsluttet møte med å håndhilse med et vennlig blikk, det viser respekt og et ønske om at dette ikke skal være personlig».
Jeg tenkte inni meg «takk», men rakk ikke si noe før han sa: «Også er det en ting til». Du sa på et tidspunkt at «sånn er det ikke». Jeg vil at du fremover skal tenke over følgende: «Alle har rett til sin opplevelse».
Å gi feedback er ikke bare nødvendig for utvikling. Gitt på riktig måte kan det til og med endre mottakers livsoppfatning. Spør først om du kan gi feedback, deretter gi «to positive» og så et «ønske».
«Alle har rett til sin opplevelse» – Selv etter ti år tenker jeg nesten daglig på dette.
